Forever? - DEL 51

Du tok en liten slurk fra glasset ditt, og s bort p rosebaldene rundt. Du s tilbake med trer i ynene, fr du pnet munnen....


"Justin, du vet vi har hatt en vanskelig stund sammen det siste ret, og du vet ogs at det er vanskelig ta deg tilbake etter det som skjedde" sa du og stoppet litt opp "jeg skjnner" sa Justin og reiste seg opp, og gikk. "nei, Justin, vent! Det var ikke snn ment!" ropte du etter han. "Jeg skjnner hva som skjer, *DN*, men jeg vil bare ikke hre det.." sa Justin hyt tilbake, og gikk ut av porten. Hva? Vil han ikke hre at denne daten har forandret alt? Jeg hadde faktisk glemt alt som skjedde da jeg var p daten med han, og hadde blitt forelsket i han igjen som om det var frste gang jeg og han snakket sammen.. Jeg ville ha han tilbake n, men ville ikke han ha meg lenger, eller var de frste orda jeg sa litt upassende til sammenhengen? det var s mange tanker som fly rundt i hodet ditt n, at du ville bare legge deg ned d..
Du tok opp telefonen din og tekstet Justin fort: "Du m ikke ta ordene mine ut av sammenhengen, Justin.." sendte du bare. En tre randt nedover skinnet ditt, mens du s p bordet, rosene, og stolen til Justin som hadde blitt veltet ned p gressbakken. Du la telefonen ned p bordet, og plutselig duret det i den. En melding fra Justin. Du pustet dypt inn og leste meldingen..
"Jeg skulle latt deg g fr vi begge ble sret. Unnskyld" sto det.
"Justin, det har ikke noe med deg gjre! Hr p meg! Kom tilbake, vr s snill, s skal jeg fortelle deg alt!" sendte du tilbake. Ikke lenge etter svarte Justin. "Jeg trenger ingen forklaring, *DN*" sto det. "Bare kom om du vil f en helt annen mening om det" svarte du. Du hrte ikke mer fra han, s du bestemte deg for vente se om han kom. Du hadde suttet der en stund, og det begynte bli veldig kaldt, og mrkt.

Du s p klokken, og den hadde blitt 12.35 om natta, s du reiste deg opp, og gikk grtende fra stedet. Du s p mobilen din. Ingenting. Han kunne vel i det minste sagt at han ikke kom, slik at jeg kunne dratt hjem istedet for vente p ingenting.. Du savnet Justin mye allerede, og ville bare kalle han din igjen. Men det funket bare ikke. Du flte han var sur p deg. Du flte deg ensom,, og forlatt..
Du kom deg omsider hjem. "Hei" sa du lavt. "E-er Justin her?" spurte du s. "Nei, er ikke han med deg?" spurte Pattie sjokket. "ehm, nei, han dro, fordi,, vel, han misforstod litt. Lang historie. Men jeg trudde han gikk hjem, jeg ventet i to timer p han ved daten, men han kom aldri tilbake" sa du, egentlig ganske bekymret over Justin. "nei" sa Pattie, og noen trer samlet seg i yenkroken hennes. "Ikke grt!" sa du og ga henne en klem. "Alt kommer til ordne seg" smilte du til henne. Hun smilte tilbake med trer i ynene.

JUSTINS POV:
Jeg satt utenfor en caf, mens snen la seg p gatene. Det var egentlig utrolig kaldt ute, men jeg ville ikke hjem n. Jeg tok opp telefonen og ringte *DN*, men jeg fikk bare telefonsvarer. Hvorfor vil hun ikke ha meg? Hun m snart komme over det som skjedde. Jeg har prvd i mer enn ett r f henne til bli sammen med meg igjen! Oen selvom jeg virkelig ikke vil, s m jeg nesten gi jeg opp. Jeg skal ikke ha mere flelser for *DN* lenger, nr hun ikke har noen flelser for meg. Jeg fr henne ikke tilbake, og jeg m innse det. Hun har sikkert funnet en anna. Hun tenker nok ikke p meg lenger.. En tre randt nedover skinnet mitt, og etterhvert kom det bare enda flere.

Etterhvert bestemte jeg meg for g hjem. Jeg mtte klare dette. Uansett, det er ikke s lenge fr dem drar hjem heller. tror jeg... vel, egentlig s hper jeg dem drar snart. Men samtidig ikke. Jeg ville ha *DN* her. Holde henne, kysse henne, sove med henne og gjre alt jeg vil med henne. Hvorfor er kjrligheten s vanskelig?
Etterhvert kom jeg hjem og jeg pnet dra. Sakte tok jeg av skoene og jakka, fr jeg gikk inn p kjkkenet. "hei" sa jeg. Mamma snudde seg fort. "JUSTIN, der er du! Aner du hvor redd jeg har hvert!?" nrmest ropte mamma til meg. "Unnskyld mamma, men ting er bare s vanskelig for tiden.." sa jeg. "Jeg vet, vennen, men det hjelper ikke grte over det, eller gjemme seg for konsikvensene" sa mamma trstende. Det var s godt kunne snakke ut med mamma om alt. Ordene henne ga meg hjalp meg veldig mye. "greit. Jeg skal snakke med *DN* n" sa jeg, veldig selvsikker. "ehm, *DN* og moren hennes er ikke her n.." sa mamma. HADDE DEM DRATT?!


oooh.. haha
DERE? Hva syns dere om at det er s mye drama? Skal jeg utvide det enda mer, eller skal de snart g tilbake igjen? Deres valg, jeg vil bare gjre det beste for dere :)

Liker at du gjr det som du gjr, jeg. :)) Dramaa, men ikke s mye daa :DD

Skrevet av:
22:50 @ 22.06.2012

vet ikke xD men mere!!<3

Skrevet av: Heda
22:52 @ 22.06.2012

Hei :-) Du er s sykt flink til skrive, misunner deg! Elsker den historien her, m serr vre den beste jeg har lest p lenge!

Jeg vil helst at de skal bli sammen igjen snart :-)

Skrevet av: Anonym
13:04 @ 23.06.2012

de m bli sammen igen

Skrevet av:
14:37 @ 23.06.2012

serist rikke -.- dette er ikke morsommt lengere!! ikke dryg FOR mye :p haha f de til bli sammen igjen,., PLIS!! dette er litt kjedelig :p haha men MEREEE!!

Skrevet av: Karoline
15:35 @ 23.06.2012

hits
Design og Koding av Silje Lien.