Forever? - DEL 37 - LANG DEL

Denne delen vil jeg dedikere til en som kaller seg 'Anonym', for å ha kommentert alle delene mine:) tusen takk - ja, jeg dedikerer deler til folk. har også to andre jeg skal dedikere til, men må ta en om gangen :) #StayTurned ♥

Dere gikk ut, og selvfølgelig, om ikke lenge, så du Justin...


Han så ikke deg, han så bare fansen. Han så så kykkelig ut. Var han ikke  lei seg da dere slo opp i det hele tatt? Hadde han kommetover deg alleredet? Hadde han rett og slett glent deg? Du stoppet opp og bare stirret på han, og da begynte Anna-Marie å skrike. "JUSTIN BIEBER!" skrek hun og dro deg bort dit. Da snudde Justin hodet sitt mot dere, og så deg rett inn i øynene. Han så forskrekket ut. Du så at noen tårer hadde samlet seg i øyenkroken hans, og Anna-Marie dro deg bare enda nærmere. Du klarte ikke mer. Du tok et hardt grep rundt armen til Anna-Marie og løp med henne vekk derfra, mens folkemengden løp mot Justin.

JUSTINS POV:

Jeg hadde akkurat kommet fram til Mexico, og skjente at jeg begynte å savne *DN* utrolig mye. Jeg var faktisk ikke sikker på om jeg klarte meg. Jeg vet, jeg sa at vi skulle holde sammen for alltid, uansett hva som skjer, men jeg klarer det ikke. Jeg klarer ikke være borte fra en jeg elsker så lenge, så kanskje jeg glemmer henne hvis vi slår opp? Men nei, jeg bestemte meg for å se hva som skjer.

Tre dager senere klarte jeg ikke mer. Jeg tok opp telefonen som lå på bordet i suiten og tastet inn nummeret til *DN*. Det tok ikke lang tid før hun svarte. "Unnskyld jeg ikke ringte! Det har ingenting med deg å gjøre, jeg vare bare så glad for å se mamma og Anna-Marie igjen, men jeg har en god nyhet! Mamma be-" startet *DN* med en gang, med sin nydelige stemme. Nå kom tårene. "*DN*, stopp! Jeg vet vi bare har hvert borte fra hverandre to dager, men jeg klarer meg ikke uten deg! Jeg vil ikke felle noen flere tårer for deg, jeg vil kose meg her, og jeg beklager utrolig, men jeg må gjøre det slutt" Jeg fatter ikke at jeg sa de ordene. *DN* sa ingenting. "*DN*?" sa jeg, for å prøve å få kontakt med henne igjen. Jeg angret alleredet.. Hun svarte fortsatt ikke. "VAR DET IKKE DU SOM SA FOREVER?" ropte *DN* plutselig i andre enden. Jeg ble forskrekket. Først NÅ skjønte jeg hvor mye hun egentlig betydde for meg, men nå vil hun nok aldri ta meg tilbake! Åh, hvorfor gjør jeg så dumme ting! rett etter at *DN* hadde ropt de ordene, la hun på. Det fikk  meg til å tenke. Jeg hadde såret den jente jeg elsket aller mest her i verden. Jeg elsket henne faktisk mer enn jeg elsket Selena, eller noen av de andre kjærestene jeg har hatt. Nå presset tårene på, og randt nedover skinnet mitt, og dette valget, var det dummeste jeg noen gang hadde tatt. I hele mitt liv!

TO DAGER SENERE:
Jeg stod mitt ute på gata, omringet av en liten mengde med fans, som tok bilder og ville ha autograf. De var uvanlig stille, de ville sikker tikke at det skulle samle seg en mengde rundt meg, de fleste vil jo ha meg for seg selv. Ikke rart, eller hva? Uansett, plutselig hørte jeg en stemme skrike: "JUSTIN BIEBER!" Jeg snudde hodet mitt og smilte mot den lille jente som dro ei jente med seg mot meg. jeg så opp på jenta, og fikk sjokk. HVA FAEN GJORDE HUN HER?! Jeg så *DN* rett inn i øynene, før hun løp bort med den lille jenta, akkurat da den store folkemengden kom løpene mot meg. Jeg tvang meg fort gjennom den lille klynga som sto der fra før, og løp etter *DN*. Jeg måtte snakke med henne! "*DN*!" ropte jeg og stoppet henne. Den lille jenta ble helt gal, men jeg brydde meg ikke om henne akkurat nå. "*DN*, jeg er så lei meg!" sa jeg. Hun hadde tårer i øynene. "Hva gjør du her?" sa jeg ok tok hånda hennes. (mengden av folk hadde ikke holdt følge med meg bort hit). "Jeg skulle overraske den beste kjæresten jeg hadde noen sinne," sa *DN* med gråtkvaldt stemme, og tårer som randt nedover skinnet hennes. Jeg strøk henne på skinnet, men hun slo den hardt bort. "Justin, du sa vi skulle holde sammen for alltid! Også slår du opp etter TRE dager? Over telefon også? Jeg trudde ikke du var sånn! Du er akkurat som alle andre gutter! nemlig noen jævlige idioter!" ropte hun. Det såret meg veldig. "*DN*, jeg er ikke som alle andre, hvis du gir meg en sjanse til, skal jeg bevise for deg at du er den eneste jenta jeg tenket på, den eneste jenta som er oppi hodet mitt, den eneste jenta jeg vil ha!" sa jeg, mens tårene randt. "Det er LITT forseint nå! Det kommer ALDRI til å bli oss to igjen!" Ropte *DN*, og snudde hodet sitt bort fra meg. "Gi meg en god grunn til at jeg skal ta deg tilbake når du slo opp med meg for fuckings TO dager sida!" ropte *DN*.

TILBAKE TIL DEG:
"Gi meg en god grunn til at jeg skal ta deg tilbake når du slo opp med meg for fuckings TO dager sida!" Ropte du til Justin. Du klarte ikke holde temperamanget inne lenger. Du ville så gjerne hive deg rundt halsen på Justin, kysse han, tilgi han, kalla han din igjen, men du klarte ikke. "Fordi jeg elsker deg *DN*," sa Justin. "Hvordan skal jeg stole på det? Du fikk meg til å føle meg spesiell, Justin, så bare svikter du meg på den måten? men vet du hva? Det er GREIT. Det er mange kjekkere gutter enn deg her, jeg finner meg en anna, som jeg faktisk KAN stole på! Som ikke forlater meg, og som ikke ljuger," sa du, med en kald stemme- men du løy. INGEN gutt er kjekkere enn Justin, snillere, mer omtenksom eller noe som helst. Justin var egentlig perfekt, men han sviktet deg.


okei, vil bare vite hva dere syns om historien min så langt? er det noe dere vil jeg skal endre på? :)
og sorry hvis det er noen personer som plutselig har blitt borte i historien, jeg klarer ikke huske alle... ahah ♥

(sorry hvis skrivefeil, er ikke gøy å lese over delen når jeg vet hva som skjer.. heheh..)

 

Meeeereeeee!! Digger'n!

Skrevet av: Kristine
21:20 @ 01.06.2012

hits
Design og Koding av Silje Lien.