Forever? - DEL 37 - LANG DEL

Denne delen vil jeg dedikere til en som kaller seg 'Anonym', for ha kommentert alle delene mine:) tusen takk - ja, jeg dedikerer deler til folk. har ogs to andre jeg skal dedikere til, men m ta en om gangen :) #StayTurned♥

Dere gikk ut, og selvflgelig, om ikke lenge, s du Justin...


Han s ikke deg, han s bare fansen. Han s s kykkelig ut. Var han ikke lei seg da dere slo opp i det hele tatt? Hadde han kommetover deg alleredet? Hadde han rett og slett glent deg? Du stoppet opp og bare stirret p han, og da begynte Anna-Marie skrike. "JUSTIN BIEBER!" skrek hun og dro deg bort dit. Da snudde Justin hodet sitt mot dere, og s deg rett inn i ynene. Han s forskrekket ut. Du s at noen trer hadde samlet seg i yenkroken hans, og Anna-Marie dro deg bare enda nrmere. Du klarte ikke mer. Du tok et hardt grep rundt armen til Anna-Marie og lp med henne vekk derfra, mens folkemengden lp mot Justin.

JUSTINS POV:

Jeg hadde akkurat kommet fram til Mexico, og skjente at jeg begynte savne *DN* utrolig mye. Jeg var faktisk ikke sikker p om jeg klarte meg. Jeg vet, jeg sa at vi skulle holde sammen for alltid, uansett hva som skjer, men jeg klarer det ikke. Jeg klarer ikke vre borte fra en jeg elsker s lenge, s kanskje jeg glemmer henne hvis vi slr opp? Men nei, jeg bestemte meg for se hva som skjer.

Tre dager senere klarte jeg ikke mer. Jeg tok opp telefonen som l p bordet i suiten og tastet inn nummeret til *DN*. Det tok ikke lang tid fr hun svarte."Unnskyld jeg ikke ringte! Det har ingenting med deg gjre, jeg vare bare s glad for se mamma og Anna-Marie igjen, men jeg har en god nyhet! Mamma be-"startet *DN* med en gang, med sin nydelige stemme. N kom trene."*DN*, stopp! Jeg vet vi bare har hvert borte fra hverandre to dager, men jeg klarer meg ikke uten deg! Jeg vil ikke felle noen flere trer for deg, jeg vil kose meg her, og jeg beklager utrolig, men jeg m gjre det slutt" Jeg fatter ikke at jeg sa de ordene. *DN* sa ingenting. "*DN*?" sa jeg, for prve f kontakt med henne igjen. Jeg angret alleredet.. Hun svarte fortsatt ikke."VAR DET IKKE DU SOM SA FOREVER?" ropte *DN* plutselig i andre enden. Jeg ble forskrekket. Frst N skjnte jeg hvor mye hun egentlig betydde for meg, men n vil hun nok aldri ta meg tilbake! h, hvorfor gjr jeg s dumme ting! rett etter at *DN* hadde ropt de ordene, la hun p. Det fikk meg til tenke. Jeg hadde sret den jente jeg elsket aller mest her i verden. Jeg elsket henne faktisk mer enn jeg elsket Selena, eller noen av de andre kjrestene jeg har hatt. N presset trene p, og randt nedover skinnet mitt, og dette valget, var det dummeste jeg noen gang hadde tatt. I hele mitt liv!

TO DAGER SENERE:
Jeg stod mitt ute p gata, omringet av en liten mengde med fans, som tok bilder og ville ha autograf. De var uvanlig stille, de ville sikker tikke at det skulle samle seg en mengde rundt meg, de fleste vil jo ha meg for seg selv. Ikke rart, eller hva? Uansett, plutselig hrte jeg en stemme skrike: "JUSTIN BIEBER!" Jeg snudde hodet mitt og smilte mot den lille jente som dro ei jente med seg mot meg. jeg s opp p jenta, og fikk sjokk. HVA FAEN GJORDE HUN HER?! Jeg s *DN* rett inn i ynene, fr hun lp bort med den lille jenta, akkurat da den store folkemengden kom lpene mot meg. Jeg tvang meg fort gjennom den lille klynga som sto der fra fr, og lp etter *DN*. Jeg mtte snakke med henne! "*DN*!" ropte jeg og stoppet henne. Den lille jenta ble helt gal, men jeg brydde meg ikke om henne akkurat n. "*DN*, jeg er s lei meg!" sa jeg. Hun hadde trer i ynene. "Hva gjr du her?" sa jeg ok tok hnda hennes. (mengden av folk hadde ikke holdt flge med meg bort hit). "Jeg skulle overraske den beste kjresten jeg hadde noen sinne," sa *DN* med grtkvaldt stemme, og trer som randt nedover skinnet hennes. Jeg strk henne p skinnet, men hun slo den hardt bort. "Justin, du sa vi skulle holde sammen for alltid! Ogs slr du opp etter TRE dager? Over telefon ogs? Jeg trudde ikke du var snn! Du er akkurat som alle andre gutter! nemlig noen jvlige idioter!" ropte hun. Det sret meg veldig. "*DN*, jeg er ikke som alle andre, hvis du gir meg en sjanse til, skal jeg bevise for deg at du er den eneste jenta jeg tenket p, den eneste jenta som er oppi hodet mitt, den eneste jenta jeg vil ha!" sa jeg, mens trene randt. "Det er LITT forseint n! Det kommer ALDRI til bli oss to igjen!" Ropte *DN*, og snudde hodet sitt bort fra meg. "Gi meg en god grunn til at jeg skal ta deg tilbake nr du slo opp med meg for fuckings TO dager sida!" ropte *DN*.

TILBAKE TIL DEG:
"Gi meg en god grunn til at jeg skal ta deg tilbake nr du slo opp med meg for fuckings TO dagersida!" Ropte du til Justin. Du klarte ikke holde temperamanget inne lenger. Du ville s gjerne hive deg rundt halsen p Justin, kysse han, tilgi han, kalla han din igjen, men du klarte ikke. "Fordi jeg elsker deg *DN*," sa Justin. "Hvordan skal jeg stole p det? Du fikk meg til fle meg spesiell, Justin, s bare svikter du meg p den mten? men vet du hva? Det er GREIT. Det er mange kjekkere gutter enn deg her, jeg finner meg en anna, som jeg faktisk KAN stole p! Som ikke forlater meg, og som ikke ljuger," sa du, med en kald stemme- men du ly. INGEN gutt er kjekkere enn Justin, snillere, mer omtenksom eller noe som helst. Justin var egentlig perfekt, men han sviktet deg.


okei, vil bare vite hva dere syns om historien min s langt? er det noe dere vil jeg skal endre p? :)
og sorry hvis det er noen personer som plutselig har blitt borte i historien, jeg klarer ikke huske alle... ahah♥

(sorry hvis skrivefeil, er ikke gy lese over delen nr jeg vet hva som skjer.. heheh..)

Meeeereeeee!! Digger'n!

Skrevet av: Kristine
21:20 @ 01.06.2012

hits
Design og Koding av Silje Lien.